- For en flott dag, uttrykker Sebastian H. Mernild etter offentliggjøringen av nyheten om at han er blitt nominert til årets danske av avisen Berlingske Tidende i Danmark. Direktøren ved Nansensenteret, som kommer fra Odense, er nominert sammen med ni andre dansker som har gjort seg særskilt bemerket i landets mediebilde i løpet av 2018. 

Her følger intervjuet fra dagens avisutgave av Berlingske: 

Kunnskap er ingenting verdt hvis det bare forblir på datamaskinen min

Årets danske 2018: For professor Sebastian Mernild er det en selvfølge at kunnskapen om verdens klimatilstand skal ut til befolkningen. Det gjør han på en så fremragende måte at han nå kan bli kåret til årets danske. 

Foto: Asger Ladefoged (Berlingske): På universitetet sporet han seg gradvis inn på det arktiske område, på isbreer og deres forbindelse til klimaet og vannets kretsløp.

Danmark har mange fremragende klimaforskere, også av internasjonal klasse. Det vi riktignok har savnet her i Danmark er en ekspert som ikke bare kan stoffet sitt, men som også kan trenge gjennom skjermen - inn i hjemmene - og dermed gjøre klimaendringene og deres konsekvenser forståelige for oss alle. Og det vel å merke uten at det kompromitterer de vitenskapelige fakta.

En slik forsker har nå manifestert seg og han heter Sebastian Mernild.

I løpet av de siste årene har han utallige ganger stilt opp i radio og fjernsyn. På sin egen inngående og pedagogiske måte har han informert seere og lyttere om alt fra bredsmelting og global temperaturøkning til verdens utilstrekkelige innsats for å redusere klimagassutslippene. Han er ganske enkelt, som det heter i Berlingskes nominasjon av ham til Årets danske 2018, den personen i Danmark som «sterkere enn noen andre har bidratt til å sette klimaet på den globale dagsorden». I tillegg har professoren klart å gjøre dette fra et annet land, nemlig Norge. Der har han siden desember 2016 stått i spissen for et av Nordens ledende sentre for klimaforskning, det såkalte Nansensenteret i Bergen. Ja, han er også blitt tilknyttet FNs klimapanel (IPCC) som hovedforfatter av et større kapittel i panelets kommende hovedrapport.

Som han selv forklarer: «Kunnskap er ingenting verdt hvis det bare forblir på datamaskinen min og jeg har oppdaget at når man skal formidle til herr og fru Danmark er det ikke teknikken de henger seg opp i. De er opptatt av de store linjene og det faktum at man kan koble perspektivet til noe folk kan forholde seg til i hverdagen. Du må snakke til folk i deres øyenhøyde».

Startet i forsvaret

Foto: Asger Ladefoged (Berlingske): Leserne kan stemme på Sebastian Mernild som er nomineret til "Årets danske 2018"

Det er ikke mange forskere som i en alder av 46 år både kan kalle seg professor og administrerende direktør. Det lå heller ikke umiddelbart i kortene at Sebastian Mernild skulle gå den naturvitenskapelige veien.

I barndommens Odense solgte hans far kunst og ekte tepper, moren var legesekretær og hjelpepleier. Etter å ha fullført videregående skole søkte han seg inn i Forsvaret hvor han tok reserveoffiserutdannelsen. «Da jeg lå der ute i naturen med gress i hjelmen og maling i ansiktet, slo det meg hvordan landskapet er bygget opp. Som soldat bruker man landskapet til å finne ut hvordan man best kan bekjempe fienden. Plutselig ble jeg veldig interessert i hvorfor det finnes fjorder, høydedrag og innsjøer hvorpå jeg søkte på naturvitenskap ved Københavns Universitet.» Det skulle bli starten på en vitenskapelig og internasjonalt orientert karriere.

Siden med et utpreget fokus på de ofte svært komplekse klimamodellene som forskere bruker til å beregne konsekvensene av stigende temperaturer.

Etter flere studieturer til Grønland ble han tilbudt en stilling i et av verdens sterkeste arktiske forskningsmiljøer, The International Arctic Research Center i Fairbanks, midt i hjertet av USAs største og kaldeste stat, Alaska. Her ble han utsatt for temperaturer ned til nesten livstruende 55 minusgrader, og sammen med kollegaer gikk han helt til Alaskas nordkyst for å gjøre snømålinger i havet mot Arktis.

I 2009 byttet han polarjakken ut med shorts og T-skjorte da han sammen med sin danske kone og deres første barn flyttet til New Mexico for å arbeide ved det store, tidligere topphemmelige, Los Alamos forskningssenter. Det samme sted hvor den danske kjernefysikeren Niels Bohr på begynnelsen av 1940-tallet gjorde et beskjedent bidrag til utviklingen av den første atombomben: det såkalte Manhattan-prosjektet. 

For Mernild handlet ikke hverdagen om atomvåpen men om klimamodellering. Fire år senere reiste han med familien til et helt annet klima: Den sør-chilenske havnen i Valdivia, hvor han jobbet som topp klimaforsker ved forskningssenteret Centro de Estudios Cientificos. Her ble Arktis erstattet av Antarktis og snøen og isen i de majestetiske Andesfjellene. Dette gav ham innsikt i endringene som skjer på det vitenskapen kaller den tredje pol: de store fjellkjedenes voluminøse, men generelt minskende depotene av ismasser som forsyner klodens mektigste elver med vitalt ferskvann.

Men i 2016 ble hjemlengselen for stor. Familien kjøpte hus i Odense og flyttet hjem uten en permanent jobb å komme til. Kort tid etter hjemkomsten ble derimot et professorat og deretter en direktørstilling i Norge en realitet for Sebastian Mernild, som siden har ukependlet mellom Bergen og Odense.

Vi kommer til å tilpasse oss

All denne forskningen har ikke bare ført til rundt 80 artikler i internasjonale forskningstidsskrifter. Den har også gitt ham en helt konkret innsikt i de raske klimaendringene som mennesker i stor grad forårsaker. Som han selv forklarer:

"I Øst-Grønland har vi noen hovedområder som vi kommer tilbake til og hvert år har det skjedd betydelige endringer. Iskanten trekker seg tilbake gjennomsnittlig 16-17 meter i året. Men vi ser det ikke bare i Øst-Grønland. Vi ser noe lignende i Nordvest- og Sør-Grønland, Baffin og Ellesmere Island, Alaska, Svalbard og helt over på den russiske Kamtjatka-halvøya. Isbreer mister masse og bidrar dermed til et stigende havnivå.

Er du bekymret for den fremtiden barna dine går inn i?

«Ja. Samfunnet vil nok overleve, men det vil bli påvirket, og vi kommer til å tilpasse oss i økende grad. Spørsmålet er hvor ekstremt det vil bli og her er jeg bekymret. Ta f.eks. havnivået som gjennom mange år økte med 3,2 mm årlig men som de siste 5 årene har steget med 4,8 mm i gjennomsnitt. Vi begynner å se en tendens til at ting akselererer. Det er som et tannhjul. Når du dreier på et, begynner de andre å dreie med det. Det bekymrer meg.»

Du flyr en del - til klimakonferanser og til og fra Bergen. Hva tenker du om det?

«Det er ikke spesielt bra, men klimaforskning er en global vitenskap og derfor må vi reise rundt en del for å fremskaffe kunnskap. På Nansensenteret prøver vi å begrense flyreiser med omfattende bruk av bl.a. Skype men jeg skal ikke gjøre meg selv hellig.»

Avslutningsvis retter Sebastian Mernild kritikk mot Danmarks manglende koordinering av klimaforskning: «Etter at Danmarks klimasenter ble stengt under DMI, har det ikke eksistert noe nasjonalt klimasenter som kan bygge bro mellom dansk ekspertise, utenlandsk klimaforskning og befolkningen. Det er en markant mangel bl.a. sett i lys av at vi nettopp har hatt den tørreste sommeren siden 1874 i Danmark.»

Det er mulig å gi din stemme til Mernild som årets dankse 2018 (se nederst i artikkelen i Berlingske)