Norsk-kinesisk forskningssenter feiret 15 år

Nansen-Zhu International Research Center (NZC) og partnere har denne uken feiret 15 års samarbeid med kunnskapsbasert forskning og utdanning. Jubileet har blitt markert med åpning av nybygget til forskningssenteret ved statssekretær Rebekka Borsch, representanter fra kinesiske myndigheter samt partnere fra Kina og Norge. Senteret ble i 2003 åpnet av daværende miljøvernminister Børge Brende.

Nansen-Zhu senteret i Beijing har seks partnere i dag: Institute of Atmospheric Physics under det Kinesiske vitenskapsakademi (IAP / CAS), Nansensenteret i Bergen, Universitetet i Bergen, NORCE, Peking University og Nanjing University. 

Bankett: 140 deltok i feiringen av Nansen-Zhu International Research CentreBankett: 140 deltok i feiringen av Nansen-Zhu International Research Centre

- Samarbeidet mellom Nansen-Zhu senteret og partnere har resultert i en veldig god uttelling. I løpet av disse årene er det produsert 529 vitenskapelige artikler som er fagfelle vurdert, 30 kinesiske doktorgradsstudenter har blitt uteksaminert og 10 av dem er blitt professorer, sier Sebastian H. Mernild, direktør og professor ved Nansensenteret.

Mernild understreker viktigheten av vitenskapelig samarbeid, men fremhever også en annen sentral faktor med partnerskapet. - I løpet av disse 15 årene har det vært en stor grad av utveksling av forskere og studenter fra grunnleggerne. Statistikken viser 106 besøk fra Kina til Norge, og 166 norske forskere og studenter som har besøkt Kina.

- Nansen-Zhu senteret er antakeligvis et av de beste eksemplene på kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Det har bidratt betydelig til å fremme klimaforskningen, samt opplæring, utdanning og utveksling av unge studenter i Kina og Norge. Nære forbindelser og varig vennskap er etablert mellom de mange kinesiske og norske partnerinstitusjoner og individuelle forskere og studenter, sier Mernild. Dette ble også framhevet av forskningsministeren Iselin Nybø da hun besøkte senteret tidligere i år.

Den gangen understreket ministeren senterets sterke arv. - Det er oppkalt etter to giganter. Nansens viktigste bidrag var i havmiljøet og polar oseanografi. Zhus hovedinteresse var meteorologi og atmosfærisk vitenskap. Videre er senteret et klart bevis på verdien av tett tverrfaglig integrasjon og internasjonalt samarbeid, sa Nybø. 

På plass i Beijing: Delegasjon fra Nansensenteret i BergenPå plass i Beijing: Delegasjon fra Nansensenteret i BergenMernild er veldig takknemlig for all innsats som er lagt ned for å oppnå det gode samarbeidet. - Nansen-Zhu-senteret representerer et verdifullt bidrag til klima- og polarforskning. Dette er et bidrag som ikke kan utføres uten tett tverrfaglig integrasjon og internasjonalt samarbeid. Et samarbeid som gjennom disse 15 årene har gitt et stort fortrinn ved at våre kinesiske kollegaer kan ha et annet tankesett og dermed bidra til at forskningen gis mer dybde og andre problemsstillinger. I tillegg har utvekslingen av studenter tilført en ekstra dimensjon med tanke på rekruttering. Flere kinesere har blitt ansatt ved Nansensenteret og andre institusjoner i Norge. Ingenting av dette ville vært mulig uten engasjement fra Nansensenterets ansatte og partnerne i Bergen og i Kina siden starten i 2003. Vi har i denne sammenheng mye å takke initiativtakerne Ola M. Johannessen (tidligere direktør ved Nansensenteret), Huijun Wang (tidligere direktør ved IAP) og Helge Drange (tidligere forsker ved Nansensenteret). I tillegg til dem bør også vår dyktige forskningsleder, Yongqi Gao, nevnes. Han har vært en sentral nøkkelsperson i utviklingen av samarbeidet gjennom 15 år, sier Mernild.  

Les også om statsekretær, Rebekka Borsch, som åpnet ny kontorerbygning for NZC i Beijing.

Norge er det tredje største landet på publikasjoner om polarforskning i Arktis, etter USA og Canada. Kinesiske polarforskningspublikasjoner er kraftig økende. - Dette er en klar demonstrasjon av potensialet i en ytterligere styrking av samarbeidet mellom Kina og Norge. De to landene har felles interesser i å utføre forskning i og om polarområdene. Fremtidige klimatiske og miljømessige utfordringer trenger omfattende internasjonalt forskningssamarbeid, sier Mernild.

Som en del av jubileet i Kina ble det avholdt et forskningssymposium som fremhevet breddene og dybden i det kinesisk-norske forsknings- og utdanningssamarbeidet.

AttachmentSize
symposium_oktober_2018.pdf476.07 KB

Add comment

Login to post comments