Markerer starten på unikt forskningsprosjekt
Denne uken samles 160 forskere, forskningsledere, representanter fra Norges forskningsråd, næring og forvaltning samt internasjonale samarbeidspartnere i Tromsø. De skal markere oppstarten av det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen.
Johnny Johannessen- Oppstarten av prosjektet i dag markerer en milepæl for norsk polarforskning. Det er unikt å være 10 partnere fra norske universitet og forskningsinstitusjoner i samarbeid om marin forskning i nordområdene sentrert til Barentshavet. Dette er første gang norske tverrfaglige ressurser og ekspertise samles for i fellesskap å øke kunnskapen om Barentshavet marine miljø i lys av endringer vi opplever i klimaet. Gjennom dette store fellesprosjektet blir derfor sjansen til bedre å forstå og varsle endringer i Barentshavet styrket, sier Johnny Johannessen ved NERSC som er deltaker på kick off-møtet i Tromsø.
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som denne uka har oppstartsmøte i Tromsø, er en storsatsing på marin forskning i våre nordområder – som er i rask endring. Ti partnere fra norske Universitet og forskningsinstitusjoner deltar i prosjektet som har en budsjettramme på 740 millioner kroner og strekker seg over seks år. Ved å samle ekspertisen fra disse institusjonene, innen mange ulike forskningsdisipliner, håper man å få en mer helhetlig forståelse av klima- og økosystemet. Målet er å forstå det komplekse samspillet mellom fysiske forhold, menneskelig aktivitet og økosystem i de nordlige havområdene våre.
NERSC kommer særlig til å bidra med havismodeller inn i Arven etter Nansen. Dette er et fagområde som NERSC har fremtredende ekspertise på gjennom senterets forskergruppe som utvikler slike havismodeller. Modellene, neXtSIM, har blitt utviklet i løpet av de siste fem årene under ledelse av Pierre Lampal.
FOTO: Fridtjof Nansen in front of Fram. Eier: Nasjonalbiblioteket
Forskningen involverer 370 dager i felt med det nye forskningsskipet ”Kronprins Haakon” og arbeid med datamodeller som kan utforske konsekvenser av endring og ved hjelp av store datasett gi en pekepinn på utviklingen i framtiden.
De nordlige havområdene er viktige for mange aktører innen nasjonal og internasjonal forvaltning, fiskerier, petroleumsindustri, forskning og politikk. Oppstartsmøtet skal derfor – i tillegg til å markere starten på Arven etter Nansen – være et arbeidsmøte som involverer de som trenger kunnskapen, de som bruker områdene og internasjonal forskningsekspertise. I tillegg skal de over 100 forskerne i prosjektet bli bedre kjent, ferdigstille feltplanene og starte forskningsarbeidet. Møtet varer fra 6. til 8. mars.
Gir oss bedre kunnskap
– Havet er en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Slik var situasjonen for 1000 år siden, det er situasjonen i dag, og vi regner med at det vil fortsette å være situasjonen i framtiden, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad, i en pressemelding i dag
– Kunnskap er et grunnleggende element for å forvalte disse områdene godt i og for framtiden. De store endringene som skjer i klimaet i Arktis gjør det særdeles viktig, men også utfordrende, å kartlegge situasjonen i dag, og forstå hva som kan bli situasjonen i framtiden. Allerede i dag skjer endringene raskere enn vi har trodd, og det er et tegn på at vi mangler kunnskap om viktige prosesser og koblinger, sier Reigstad.
Partnerne i Arven etter Nansen er:
- Havforskningsinstituttet
- Meteorologisk institutt
- Norsk Polarinstitutt
- UiT Norges arktiske universitet
- Universitetet i Bergen
- Universitetet i Oslo
- Universitetssenteret på Svalbard
- Nansensenteret
- Akvaplan Niva
- NTNU
Partners: The Nansen Legacy
Add comment