130 forskere innen fagdisipliner som spenner fra marine bakterier og torsk til luft- og havstrømmer er denne uken samlet i Tromsø. De markerer starten på det unike forskningsprosjektet Arven etter Nansen. 

Arven etter Nansen er et nasjonalt forskningsprosjekt med en budsjettramme på 740 millioner kroner, som skal møte store, sammensatte, fremtidige utfordringer med nyskapende forskningssamarbeid. Ti institusjoner er involvert i prosjektet og blant disse er Nansensenteret.

Denne uka er 130 forskere samlet til oppstartsmøte, og i den forbindelse ønsker vi pressen velkommen til pressekonferanse:

• Sted: Foajeen i 2. etasje på Radisson Blu Hotell, Tromsø 
• Tid: 6. mars klokka 13.30–14 

Bakgrunnen for at forskere som tradisjonelt sett tilhører ulike forskningsmiljø nå skal samarbeide mer, er behovet for å forstå hvordan blant annet hav- og lufttransport påvirker økosystemet fra de minste til de største organismene – gjennom transport av varme,  næring og miljøgifter. I tillegg til forskerne, samler oppstartsmøtet en rekke andre aktører som har interesse av de nordlige havområdene – som fiskeri-, skipsfarts- og petroleumsnæringene, miljø og forvaltning. 

De som deltar på pressekonferansen er

• Christina I. M. Aabildgaard, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd
• Kenneth Ruud, prorektor forskning UiT, og styreleder i Arven etter Nansen
• Marit Reigstad, prosjektleder, Arven etter Nansen
• Ingrid Schjølberg, prodekan forskning og innovasjon / direktør NTNU Havrom
• Lars Anders Breivik, forskningsdirektør, Meteorologisk institutt
• Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen

Panelet vil belyse følgende punkter:

- Utvikling av teknologi gir bedre og mer effektive observasjonssystemer som er viktig for framtidig overvåking og forvaltning.

- Økt sikkerhet som følge av bedre varsling av is og vær i nordområdene.

- Betydningen av å koble observasjoner og forståelse av prosesser i felt med modeller som spenner ut i tid og rom, i klimastudier.

- Hvordan Arven etter Nansen, gjennom et omfattende samarbeid på tvers av fag og institusjoner, skal svare på små spørsmål, men også forstå hva de betyr i det sammensatte og store bildet.

- Hvordan forskere og institusjoner i samarbeid med Norges forskningsråd kan bidra til å utvikle og realisere initiativ som respons på store og komplekse forskningsutfordringer.

- Hvordan skape framtidens polarforskere med en kompetanse og et nettverk som er tilpasset framtidige utfordringer.