Gir klarsignal for Arven etter Nansen

Norges forskningsråd har godkjent forskningssøknaden til Arven etter Nansen. Første tokt går 19. juli 2018 med det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». 

- Vi er utrolig stolt over å være en av ti partnere i dette store prosjektet. Arven etter Nansen vil etablere, forme og synliggøre forskningen i Arktisk og Barentshavet.  Dette er viktig for forvaltningen av kulturarven i nordområdene. Samtidig er det anerkjennelse til den bergenske forskningsklyngen bestående av NERSC, UiB, Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet. Bergen har et sterkt og tradisjonsrikt forskningsmiljø. Det vil bli ytterligere videreutviklet gjennom samarbeidsprosjektet, sier administrerende direktør og professor, Sebastian H. Mernild, ved Nansen Environmental and Remote Sensing Center. 

- Vår rolle i Arven etter Nansen vil styrke havisforskningen ved NERSC, men også i et globalt perspektiv siden NERSC er verdensledende på dette fagfelt. Det er derfor med stor glede for alle oss i NERSC at vi kan få være med på å starte opp dette prosjektet som vil generere ny kunnskap om polarhavet til nytte for hele samfunnet, sier Mernild.

Her kan du lese den pressemeldingen fra Arven etter Nansen:

Arven etter Nansen er et nasjonalt forskningsprosjekt med en budsjettramme på nærmere 800 millioner kroner som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.

I dag har Norges forskningsråd godkjent forskningssøknaden og gitt klarsignal til prosjektet.

– Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Etter seks års planlegging er samarbeidspartnerne nå klare til å ta arktisk marin forskning et langt skritt videre for å forstå hvordan klima og økosystemet fungerer i det nordlige Barentshavet og hvordan det responderer på klimaendringer.

– Dette har vi arbeidet hardt for, og vi lykkes takket være stor nasjonal laginnsats fra alle partnerinstitusjonene. Vi skal gi Norge et godt kunnskapsgrunnlag og gode verktøy for framtidig forvaltning, styrke samarbeidet innen polarforskningen, og utdanne en ny generasjon polarforskere, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad.

Nytt forskningsskip: Kronprins Haakon blir allerede tatt i bruk i 2018. Illustrasjon: Rolls Royce Marine (RRM)Nytt forskningsskip: Kronprins Haakon blir allerede tatt i bruk i 2018. Illustrasjon: Rolls Royce Marine (RRM)

Arven etter Nansen er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt,Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-Niva. Det ble i begynnelsen av september klart at regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner hvert år de seks neste årene til prosjektet. Norges forskningsråd skal matche denne bevilgningen. De ti samarbeidspartnerne skal tilsammen bidra med totalt 360 millioner kroner i prosjektet.

– Arven etter Nansen er et svært viktig prosjekt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Jeg er glad for at alle de sentrale norske forskningsinstitusjonene går sammen for å sikre god utvikling i nord. Det er viktig for næringsutvikling i nordområdene, for Norges omdømme innen polar- og nordområdeforskning, og ikke minst for Norges posisjon som en ansvarlig aktør i nord, legger han til.

– Jeg synes det er fantastisk at vi har nå klarsignal for å starte et stort, moderne og tverrfaglig prosjekt som mange har jobbet med å utvikle. Arktis er i endring, og hovedforskningsområdene for Arven etter Nansen – det nordlige Barentshavet og overgangen til Polhavet – er nøkkelområder for endringsprosessene, sier nestleder i prosjektet og seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Sebastian Gerland.

Det første toktet går 19. juli 2018. Da er fokus kartlegging av vannmasser og vannkjemi, havbunnen for å forberede kommende biologi- og geologistudier og utsetting av rigger som skal gjøre målinger gjennom hele året. Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn på «Kronprins Haakon» i årene 2018–22.

– Arktis og Barentshavet er bærebjelker både for norsk næring og norsk kulturarv, og i et globalt perspektiv hvor de pågående klimaendringene er blant de mest dramatiske. Det er derfor gledelig og på høy tid at en samler den betydelige kompetansen som finnes landet rundt for bokstavelig talt å følge iskanten nordover og forstå årsakene til og konsekvensene av det som nå skjer, supplerer professor ved Universitetet i Bergen, Tor Eldevik, som også er nestleder i prosjektet.

Styreleder for prosjektet og prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, er glad for at Forskningsrådets evaluering har bekreftet den høye vitenskapelige kvaliteten i Arven etter Nansen.

– Dette er et viktig prosjekt for Norge for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av det nordlige Barentshav og Polhavet. Prosjektet er et viktig element i oppfølgingen av den internasjonale evalueringen av norsk polarforskning, som påpekte viktigheten av nasjonalt samarbeid. Arven etter Nansen, med sine ti nasjonale partnere, svarer på en veldig god måte på denne anbefalingen, og kan bli en modell fremtidig norsk samarbeid om polarforskning, sier Ruud.

– Jeg vil få gratulere alle som gjennom flere år har stått på for at vi har kommet dit vi er i dag og kan gå i gang med implementeringen av Arven etter Nansen, legger Ruud til.

John-Arne Røttingen bifaller at den nylige evalueringen av norsk polarforskning fremhever behovet for bedre koordinering, og at Arven etter Nansen bidrar til dette.

– Det skjer store endringer i Arktis, og bedre kunnskap er viktigere enn noen gang for å sikre en bærekraftig utvikling. Norge har ansvar for og mulighet til å få fram mye av den nødvendige kunnskapen, og derfor er denne satsingen så viktig, sier Røttingen.