Nansensenteret: 30-årsjubilant med vilje, kunnskap og pågangsmot for naturvitenskapelig forskning

Johnny A. Johannessenav Fungerende direktør Johnny A. Johannessen

Først publisert som kronikk i Bergens tidende (BT) 23.11.2016

 

Etableringen av Nansensenteret i Bergen i 1986 var inspirert av Fridtjof Nansen. Senteret hadde en klar visjon og et uredd mål om å bygge ny kunnskap innen hav- og sjøisforskning. Dette ved bruk av fjernmåling fra fly og satellitter.

Gründeren til det hele var Ola M. Johannessen. Etableringen var høyst timelig i en tid da jordobservasjoner fra satellitter som amerikanerne (NASA) pionerte på 70-tallet vokste frem som et nytt og viktig bidrag til naturvitenskapelig forskning- og utvikling. I dag, 30 år senere, har senteret vokst fra 5 personer i oppstartfasen til nærmere 80 ansatte fra 25 ulike nasjoner.

Det har vært en utrolig reise. Nansensenteret holder i dag stø kurs bygget på kompetanse og evne til å kombinere forskning, innovasjon og tjenesteutvikling. Marimt miljø og klima står i fokus gjennom integrert bruk av målinger fra satellitt og sensorer i havet, numerisk modellering og varsling.

Tre hovedaktiviteter karakteriserer utviklingen ved Nansensenteret i disse 30-årene;

(I)            jordobservasjon fra satellitter,

(II)          utvikling av operasjonell hav- og sjøisvarsling og

(III)        klimastudier og -prediksjon.

Jordobservasjon fra satellitter har i de siste 30 år blitt et uunnværlig redskap for miljø- og klimaovervåking. Nansensenteret er aktiv deltaker i ESA sitt klimaovervåkingsprogram. Her settes lange måletidsserier sammen. Videre brukes de til å studere og modellere globale og regionale endringer i havvannstand, sjøtemperatur, isbreavsmelting, skydekke, snø- og isdekke. Dette brukes også som referansedata for klimamodellering, både til kvalitetsbestemmelse og til grenseverdisettinger.

Forskningen skal i større grad være relevant og ha samfunnsverdi som fører til innovasjon og tjenester. Europa er i dag ledende innen systemoppbygging og operativ drift av kjernetjenester for global overvåking og varsling av miljø og sikkerhet.

Varslet havoverflate temperatur og sjøisdekke for 24. november 2016 fra TOPAZ. Fargene representerer overflatetemperatur verdier fra -1.5° Celsius (lilla) til +15°Celsius (oransje). Sjøisdekke og Grønnlandsisen er markert i hvit.Varslet havoverflate temperatur og sjøisdekke for 24. november 2016 fra TOPAZ. Fargene representerer overflatetemperatur verdier fra -1.5° Celsius (lilla) til +15°Celsius (oransje). Sjøisdekke og Grønnlandsisen er markert i hvit.Gjennom det Europeiske Copernicus programmet som omfatter hav, land og atmosfære, imøtekommer EU brukernes og samfunnets behov for fri tilgang på data, informasjon og tjenester.

Copernicus tjenester skal bidra til å beskytte liv og verdier, bærekraftig forvaltning og håndheving av miljø- og sikkerhetspolitikk. I samarbeid med Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet leder Nansensenteret modellering og varslingstjenesten for nordområdene og Arktis under Copernicus programmet. Hver uke lages nye 10-dagers varsler for sjøistilstand og isdrift, havtemperatur, salt og strøm for hele Arktis. Dette er basert på TOPAZ modellsystemet utviklet ved Nansensenteret.

 

Nansensenteret har også nylig fått koordinatoransvaret for EUs satsing på integrerte observasjonssystemer i Arktis de neste 5 årene. INTAROS prosjektet (Integrated Arctic Observing System) skal bidra med målinger fra instrumenter på isen, i polhavet, atmosfæren og på land.

Store deler av Arktis har svært få observasjoner, og prosjektet skal fylle behovet for mer data og mer kunnskap. Etablert og ny observasjonsteknologi skal også gi lange tidsserier med miljødata. Prosjektet inkluderer forskere på tvers av naturvitenskapelige og samfunnsfaglige disipliner. Viktige aktører og lokal befolkning skal involveres i både innsamling og bruk av kunnskapen. INTAROS prosjektet har et totalbudsjett på flere hundre millioner kroner med 46 deltakende partnere, deriblant syv norske, fra 20 land.

Kunnskapen styrkes ytterligere gjennom strategiske partnerskap og et omfattende lokalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk. Lokalt samarbeid i Bjerknessenteret mellom Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Uni Research og Nansensenteret har ført til at Nordens suverent største og mest anerkjente naturvitenskapelige klimaforskningsmiljø er i Bergen.

Senteret tiltrekker seg både etablerte forskere og unge forskertalent fra hele verden. Derfor står vi sterkt til å møte de mange forskningsfaglige utfordringene som samfunnet utsettes for i forbindelse med global oppvarming og klimaendringer.

Nansensenteret bidrar ytterligere til å styrke Havbyen Bergen gjennom samarbeid i Hjortsenteret, og etablering av forskningsallianser og -klynger med lokale aktører. Koblinger mot forvalting, næringsliv og industri har et potensial til forbedring.

Gjennom årene har Nansensenteret også etablert internasjonale sentre i St. Petersburg (Russland, 1992), Kochin (India, 1998), Beijing (Kina, 2003), Cape Town (Sør-Afrika, 2010) og Dhaka (Bangladesh, 2012).

Dette åpner for unike lokale samarbeidsnettverk og kunnskaps formidling til studenter og yngre forskere. Dette gjennom utveksling- og studieopphold. 17 forskere og studenter besøkte senteret i perioder i 2015. De bidro samlet med nær fem årsverk. Nansensentrene har til sammen bidratt til utdanning av over 140 doktorgradskandidater, 50 av dem i Bergen.

Som forskningsstiftelse må Nansensenteret selge sin kunnskap. Finansieringen av senteret foregår primært gjennom konkurranseutsatt forskning fra programmer utlyst av Norges forskningsråd, forsknings- og utviklingsprogrammene i EU, den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA og Norsk Romsenter.

Senteret utfører også oppdrag finansiert av næringsliv og forvaltning. I en årrekke har senteret dessuten mottatt direkte støtte fra GC Rieber og Trond Mohn. Senteret er også et nasjonalt miljøinstitutt med basisbevilgning fra Klima- og miljødepartementet. Alt i alt må vi runde 65 millioner NOK for 2017 for å være i balanse.

Vi har en enormt viktig utfordring i å ivareta og sikre en levende planet for fremtiden. Rikelig tilgang på målinger fra satellitter og instrumenter i havet, i luften og på bakken, må sikres. Dette for å bedre den tverrfaglige kunnskapen om jordkloden som et integrert system av prosesser og vekselvirkninger.

Samordnet med matematiske beregningsmodeller styrker dette både varsling og fremskrivninger med hensyn til havovervåking, katastrofeberedskap og klimaendringer. Uten dette lykkes en ikke med en helhetlig, bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning, ressursbruk og tilpasning. Verken globalt, regionalt eller lokalt.

I dag er det intensivert internasjonal aktivitet i nordområde og Arktis, og større synlige effekt av klima- og miljøendring. Det forventes at Norge i kraft av sin nordområdestrategi befester sin rolle i de kommende tiår med forsterket satsing på kunnskap og forskning som et nav i denne strategien. 30-års jubilanten Nansensenteret er klar til å bidra med sin nisjekompetanse.

 

Informasjon om feiringen finner du her.