Isdriftstasjonen FRAM-2014/15 etablert - første norske isdrift 118 år etter Nansen

Startposisjonen for den norske isdriftstasjonen FRAM-2014/15 er markert med rødt kryss. Kilde: Nansensenteret.Startposisjonen for den norske isdriftstasjonen FRAM-2014/15 er markert med rødt kryss. Kilde: Nansensenteret.Lørdag 30 august 2014 startet Nansensenteret den første norske isdriftstasjonen etter Fridtjof Nansen's drift med FRAM for 118 år siden. Etter først å ha forsøkt å komme inn i området nord for Canada og Grønland hvor isen er tykkest i Polhavet, losset den tyske forskningsisbryteren Polarstern  luftputebåten Sabvabaa på drivisen ca. 280 km fra Nordpolen i retning Sibir (Figur 1).

Losseoperasjonen var et imponerende eksempel på internasjonalt forskningssamarbeid med entusiastisk deltakelse av isbryterens mannskap på 44 og 50 forskere med assistanse av helikopter. Istykkelsen ved stasjonen er 1.1 meter og flaket ca. 2 kvadratkilometer. Dette isflaket blir base for de to nordmennene;  professor emeritus Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen mens isstrømmen fører den mot Nordpolen og videre ut mot Framstredet (Figur 2 og 3). Luftputebåten Sabvaaba gir dem mulighet til å bevege seg ut opptil 100 kilometer ut fra denne basen. De har forsyninger for minst 12 måneder og forventes å nærme seg iskanten sommeren 2015. Isdriftstasjonen har navnet FRAM-2014/15 og ansvarlig institusjon er Nansen Senter for Miljø- og Fjernmåling, Bergen. Prosjektet støttes av Lundin Norway, Blodgett-Hall Polar Presence, og Bjerknessenteret.

De to nordmennene skal gå i gang med å bygge en hangar av is og snø. Hangaren skal bestå av 3 meter høye vegger på tre kanter slik at de kan kjøre luftputebåten inn og dekke over med en presenning. Det blir også et tilbygg med hull gjennom isen for å hente prøver fra havbunnen. I på isflaket omkring stasjonen blir det satt opp forskjellige instrumenter som overvåker havstrømmene helt ned til bunnen, hvordan istykkelsen vokser og avtar, og som måler strålingen fra atmosfæren inn mot isen og ut fra isen mot atmosfæren. Luftputebåten gir mobilitet og vil gjøre det mulig å holde oppsyn med hvordan isen og istykkelsen endrer seg gjennom året i et 100 kvadratkilometer stort område.  Forskningsstasjon på drivisen er fremdeles eneste løsning dersom man skal drive måleprogrammer som omfatter alle årstidene, havbunnen, hele vannsøylen, isen og atmosfæren.

Den norske isdriftsstasjonen FRAM-2014/15 med utstyr og forsyninger med deltaker Audun Tholfsen, Longyearbyen i forgrunnen. Foto: Nansensenteret, Yngve Kristoffersen.Den norske isdriftsstasjonen FRAM-2014/15 med utstyr og forsyninger med deltaker Audun Tholfsen, Longyearbyen i forgrunnen. Foto: Nansensenteret, Yngve Kristoffersen.FRAM-2014/15 vil drive langs foten av Lomonosov-ryggen, en undersjøisk fjellkjede med dimensjoner som Alpene i mellom-Europa. Denne ryggen utgjorde engang den ytterste delen av kontinentalsokkelen nord for Svalbard og Franz Josef Land. Her skal de lete etter steder hvor der finnes gamle sedimenter som kan fortelle om hvordan forholdene i Polhavet var i tiden før kull ble dannet på Svalbard. Polhavet var i hovedsak et lukket basseng og temperaturen i havvannet var mer enn +10° Celsius. Sedimentprøver fra havbunnen nord for Grønland skal bidra til å forstå samspillet mellom sjøisdekket i Polhavet og størrelsen på Grønlandsisen spesielt i varme perioder innenfor de siste par hundre tusen år.

Polarstern fortsetter videre etter å ha satt ut den første norske isdriftsatasjonen 118 år etter F. Nansen´s drift med FRAM. Foto: Nansensenteret, Audun Tholfsen.Polarstern fortsetter videre etter å ha satt ut den første norske isdriftsatasjonen 118 år etter F. Nansen´s drift med FRAM. Foto: Nansensenteret, Audun Tholfsen.Forskningsisbryteren Polarstern fortsatte videre sørover i retning av de Ny-Sibirske Øyer (Figur 1).  I år er det en stor isfri bukt i dette området til over 85° nord (se http://arctic-roos.org/observations/satellite-data/sea-ice/sea-ice-maps-by-norsex/map_ssmi_20140830.png). Her skal tyske forskere  gjøre ytterlige seismiske undersøkelser for å støtte opp om et høyt prioritert forslag til vitenskapelige boringer som vil dokumentere Polhavets klimahistorie i de siste 60 millioner år.

 

Pressemelding vedlagt:

AttachmentSize
Pressemelding_Start-FRAM-310814.pdf8.78 MB