I havet finnes grøderike virvler til glede for større fisk som kan svømme langsmed og mellom virvlene for å beite. Det er nærliggende å tro at disse virvlene også er viktige for de sårbare fiskelarvene, skriver Solfrid Sætre Hjøllo og Annette Samuelsen. Virvlene fungerer nærmest som naturlige oppdrettsanlegg med tett og rikelig tilgang på mat – akkurat slik fiskelarvene trenger.  

Kronikk i BT 30.03.2012

av Annette Samuelsen, Nansensenteret og Solfrid Sætre Hjøllo, Havforskningsinstituttet

Våren er her, og mange gleder seg over de første tegn til at naturen igjen våkner til liv: fuglekvitter og de første krokusene.

Når havet blomstrer

Men det er ikke bare på land vi har årstider; også i havet bringer våren nytt liv. Når solen skinner og tilgangen på næringssalt er god, blomstrer bokstavelig talt havet og produserer planteplankton i store mengder. Planteplankton spises av dyreplankton og fiskelarver, og danner livsgrunnlaget for de store fiskebestandene. Produksjonen i havet er ikke jevnt fordelt, men varierer mellom næringsfattige ”ørkener”, oaser som yrer av fisk og sjøfugl og tykk, grønn suppe av alger som har fått for mye næring. Når havet blomstrer endrer det farge og blomstringen er synlig i satellittbilder fra verdensrommet. Satellittbildene brukes av forskerne til å kartlegge når og hvor blomstringen i havet skjer.

Virvler – havets vær

Planktonfordeling i Norskehavet den 1. mai 2011. Kilde: Feldman, G. C., C. R. McClain, Ocean Color Web, MODIS Reprocessing 2009, NASA Goddard Space Flight Center. Eds. Kuring, N., Bailey, S. W., March 28. 2011. http://oceancolor.gsfc.nasa.gov/Fargenyansene i satellittbildene avslører ofte spiral- og sirkelformede strukturer; såkalte mesoskala virvler. Virvlene i havet kan ha en diameter på opptil 100 kilometer og stikker gjerne over 1000 meter dypt. Virvlene er på mange måter havets vær, og som lavtrykkene i atmosfæren oppstår de hyppig. Virvlene dannes gjerne i grensene mellom store havstrømmer eller hvis en havstrøm styres eller bremses av kysten; litt som når en elvestrøm bukter seg og renner i bakevje. I virvlene strømmer vannmassene rundt i sirkel, de kan ligge i ro eller drive med strømmen. Til forskjell fra lavtrykk som svekkes og forsvinner i løpet av noen dager, kan noen virvler følges i flere måneder før de dør ut.

Liten bevegelse med stor effekt

En mesoskala virvel etterlater et markant avtrykk på havoverflaten, og mønsteret er så kraftig at det viser igjen på satellittbilder. Ved hjelp av satellittinformasjon og målinger fra skip kan forskerne kartlegge temperatur, salt, turbulens og strøm i virvelen både på overflaten og i dypet. De kan også beskrive det marine livet knyttet til virvelen. De vertikale strømmene i virvelen er små, mindre enn en millimeter pr sekund, så virvlene er ikke store malstrømmer der ting på overflaten kan suges ned i dypet. Den lille vertikalbevegelsen er likevel nok til å påvirke livet i havet.

Som et regnskyll i tørken

Virvler sørger for økt turbulens og vertikale strømmer som bringer dypereliggende næringsstoffer opp til overflaten slik at plantene som befinner seg i de øverste lagene i virvelen får mer næring enn plantene utenfor. Slik kan virvlene føre til lokale oppblomstringer i havet. I våre farvann skjer det oftest om sommeren når næringsstoffene i det øverste lysrike laget av havet har blitt brukt opp. Virvelen fungerer da nesten på samme måte som et regnskyll i en tørr sommermåned. 

Dypvannsfisk tar virvelheisen

Nye undersøkelser viser at sirkulasjonsmønsteret nær overflaten i virvlene kan konsentrere plankton og annen biomasse i veldefinerte områder som kalles konvergenssoner. Det samme fenomenet på mindre skala kan man se i fjorder, spesielt om høsten, der det samler seg løv og rusk langs en konvergenslinje. Når tilgangen på mat øker i konvergenssonene, tiltrekkes fisk, sjøfugl og også nedbrytere og bakterier, slik at biomassen blir enda høyere.

Virvlene fungerer trolig som oaser i det næringsfattige, åpne havet, og større fisk kan vandre både vertikalt i og mellom slike virvler for å finne mat. Vinteren for 2 år siden ble dypvannsarten kolmule observert beitende på krill nær overflaten i en virvel i Lofoten-bassenget, og vi antar at den har utnyttet de fysiske egenskapene til virvelen og så å si tatt heisen rett opp i matfatet!

Et naturlig fiskeoppdrett?

God tilgang på mat er spesielt viktig for fiskelarver. Når torsken i disse dager gyter langs norskekysten slippes eggene, som snart blir til en sulten fiskelarve, ut i de frie vannmassene og må klare seg på egenhånd. En fiskelarve har bare en rekkevidde på noen centimeter, og er helt avhengig av høy tetthet av byttedyr for å overleve. Selv om det foreløpig er spekulasjoner, så kan vi ikke se bort fra at virvlene med sine spesielle horisontale og vertikale strømstrukturer er viktige for fiskelarvenes overlevelse fordi de sørger for mat i tette og rikelige mengder – akkurat slik larvene trenger. Overlevelsen til larvene er selve nøkkelen for å forstå rekrutteringen til våre viktigste fiskebestander. En bedre forståelse av samspillet mellom havets fysiske og biologiske bestanddeler og hvordan det påvirker rekruttering av fisk gir et bedre grunnlag for tidlig beregning av årsklassestyrke for kommersielle fiskeslag. Slik kunnskap er avgjørende for langsiktig framskriving av bestand og fiskekvoter.   

Siste dagers satelittbilder finnes på Nansensenterets webside for satellittovervåkning av alger.