Rapportlansering: Spredning av luftforurensing fra vedovner i Bergen kommune

Figure: Modellert spredning og konsentrasjon av utslipp av PM2.5 fra 80.000 vedovner i hele Bergen kommune med eksisterende fordeling av rentbrennende og ikke-rentbrennende ovner (øvre kart). Tilsvarende model resultat med utskifting av alle ildsteder i hele kommunen til rentbrennende (nedre kart). Vindvektorene viser vind i 55 meters høyde over havet (i øvre kart).Figure: Modellert spredning og konsentrasjon av utslipp av PM2.5 fra 80.000 vedovner i hele Bergen kommune med eksisterende fordeling av rentbrennende og ikke-rentbrennende ovner (øvre kart). Tilsvarende model resultat med utskifting av alle ildsteder i hele kommunen til rentbrennende (nedre kart). Vindvektorene viser vind i 55 meters høyde over havet (i øvre kart).Forskerne Tobias Wolf, Lasse H. Pettersson og Igor Esau ved Nansensenteret har gjennomført en studie av bidragene fra vedfyring i private ildsted til luftforurensingen av finkornet svevestøv (PM2,5) i Bergen kommune. Studien er basert på bruk av en atmosfæremodell for å simulere bevegelse og utskifting av luftmassene og -forurensing over hele Bergen. Simuleringene er gjort for to værsituasjoner som er typiske for høye målinger av luftforurensing nær bakken om vinteren. Utslippene fra vedfyring er basert på Bergen brannvesen sine estimat og plassering av ildstedene i kommunen. Studien har tatt utgangspunkt i dagens fordeling av rentbrennende og ikke-rentbrennende ildsteder. Studien omfatter ikke bidragene fra andre luftforurensningskilder som svevestøv, nitrogendioksid eller større partikler (PM10). Studien omfatter simuleringer av dagens situasjon og situasjoner med utskifting til bare rentbrennende ildsteder i enkelte bydeler og i hele kommunen.

- Studien viser at tjueen til tjuefire tusen eiendommer i Bergen er utsatt for moderat eller høy forurensing av finkornet svevestøv fra vedfyring alene på kalde vinterdager med inversjon over kommunen, sier forskningskoordinator Lasse H. Pettersson. Han beskriver det meste av denne forurensingen kommer fra de ca. 43.000 eldre ikke-rentbrennende ildstedene. - Når vi enkelt skifter disse ut til nyere rentbrennende i vår modell, reduseres antallet eksponerte eiendommer til ett til to tusen, fortsetter Pettersson.
 
Han forklarer at utslippene fra et ildsted er det samme uansett hvor i kommunen det skjer, men at studiet viser store forskjeller i effektene på samlet forurensing nær bakken. Pettersson understreker at det vil derfor ikke være uten betydning hvilke ildsteder som skiftes ut, dersom ikke alle blir rentbrennende.
 
- Studiet er ikke et oppdrag for å komme med løsninger av problemet med luftforurensing i Bergen, men et bidrag til kunnskapsgrunnlaget og er finansiert av GC Rieberfondene. Vi håper at det vil være til nytte for oss som bor og ånder i her Bergen, avslutter Pettersson.

 

Hovedfunnene fra modellstudiet er basert på rapporten oppsummert i vedlagte tabell:

Dagens situasjon med ca. 43.000 ikke-rentbrennende og ca. 37.000 rentbrennende ildsteder:

  • Modellsimuleringene indikerer at 17-18.000 eiendommer i Bergen kommune er eksponert for «moderat» luftforurensing av finkornet svevestøv (PM2,5) som følge av utslipp fra vedfyring alene på slike kalde vinterdager med inversjon.
  • Mellom 4.000 og 6.000 eiendommer er tilsvarende eksponert for «høy» luftforurensing av svevestøv.

Bare rentbrennende ildsteder i hele Bergen kommune (ca. 80.000):

  • Utslippene fra privat vedfyring i Bergen kommune vil bli redusert med ca. 64%.
  • Modellsimuleringene indikerer at 1-2.000 eiendommer eller mellom 6 til 12 % av de eksponerte eiendommene vil fortsatt være eksponert for «moderat» luftforurensing av svevestøv på slike kalde vinterdager med inversjon.
  • Ingen eiendommer i kommunen bli eksponert for «høy» luftforurensing av svevestøv som følge av vedfyring alene.

Rentbrennende ildsteder i bydelene Åsane, Arna, Fyllingsdalen og Laksevåg:

  • Modellsimuleringene indikerer at ca. 14.000 eiendommer eller ca. 80% av de eksponerte eiendommene vil fortsatt være eksponert for «moderat» luftforurensing av svevestøv på slike kalde vinterdager med inversjon.
  • Mellom 3.800 og 5.600 eiendommer eller ca. 95% av de eksponerte eiendommene vil fortsatt kunne ha «høy» luftforurensing av svevestøv som følge av vedfyring alene.

Rentbrennende ildsteder i bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda:

  • Modellsimuleringene indikerer at mellom 3-5.000 eiendommer eller mellom 18-28% av de eksponerte eiendommene vil være eksponert for «moderat» luftforurensing av svevestøv på slike kalde vinterdager med inversjon.
  • Nesten ingen eiendommer eller ca. 1% av de eksponerte eiendommene vil fortsatt kunne ha «høy» luftforurensing av svevestøv som følge av vedfyring alene.

Nasjonale luftforurensingsklasser for svevestøv PM2.5 er definert som «moderat» eller «oransje» for konsentrasjoner mellom 20 og 40 µg/m3 og som «høy» eller «rød» for 40-110 µg/m3 midlet over én time.

Studien er definert og gjennomført av Nansensenteret med finansiering fra GC Rieberfondene.

 

Rapporten er også omtalt i flere medier:

NRK

Bergens Tidende (BT)

Bergensavisen (BA)

 

Rapport:  

Tobias Wolf, Lasse H. Pettersson og Igor Esau: Spredning av luftforurensing fra vedovner (ildsted) i Bergen kommune. NERSC teknisk rapport nr. 396 med finansiering fra GC Rieberfondene.

AttachmentSize
nersctechrep-396-gcr-2018-fin-lr.pdf2.32 MB