Marine Data i Arktis: Fra kartlegging til kunnskap
Dette prosjektet skal lage en dynamisk oversikt over relevante observasjons-systemer, datasamlinger og dataforvaltningssystemerfor Arktiske hav-områder og dermed øke nytteverdien av innsamlede data.
Objectives
Overordnet mål:
Etablere oversikt over eksisterende observasjons-systemer, datasamlinger og dataforvaltningssystemer, primært fra norske institusjoner, for Arktiske hav-områder og dermed øke nytteverdien av innsamlede data. Prosjektet vil dermed bidra til bedre tilgjengelighet og større bruk av disse dataene i forskning, forvaltning og næringsliv.
Delmål:
1.Videreutvikle en metode basert på spørreskjemaer for repeterbar innsamling av informasjon om observasjons- og dataforvaltningssystemer.
2.Utvikle metodikk og verktøy for analyse av data fra disse spørreskjemaene.
3.Gjennomføre en nasjonal undersøkelse av observasjons- og dataforvaltningssystemer med fokus på havmiljø i Arktis.
4.Analysere resultater fra spørreundersøkelsen og evaluere nytteverdi av ulike typer marine data opp mot brukerbehov.
Project Summary
Det er stort behov for bedre informasjon om tilstand og endringer i havmiljøet i Arktis. Klimaendringene som pågår i Arktis er betydelige og vil få langtvirkende konsekvenser for livet i havet og bærekraftig næringsutvikling i Arktis. Det produseres mye data fra polarbane satellitter, men disse er begrenset til overflaten av hav, land og is. Direkte målinger (in situ) av havmiljøet i Arktiske havområder helt er nødvendig for å estimere tilstand og endringer i havmiljøet. Siden innsamling av in situ data i polare strøk oftest finansiert av forskningsprosjekter, blir mye av dataene tidsbegrenset og uten en overordnet plan. Det pågår noen monitoringprogrammer for utvalgte miljøparametere i Barentshavet og Svalbardområdet, men de fleste miljødataene mangler tidsserier som går over lang tid. I Polhavet er det praktisk talt ingen langtidsmålinger, bare ekspedisjonsbasert datainnsamling. En annen utfordring er at det er generelt mangel på kunnskap om dataforvaltning i forskningsmiljøene. Dette fører til at en betydeligdel av dataene som samles inn ikke blir tilrettelagt for bruk utenfor forskningsmiljøene. Dermed blir nytteverdien av dataene dårligere en den burde både for forskning, forvaltning og næringsliv. Det er igangsatt flere initiativer, både nasjonalt og internasjonalt, som har som formål å etablere og videreutvikle arktiske observasjonssystemer og datainfrastruktur innen atmosfære, hav og terrestriske fagområder. Disse observasjonssystemene bygger i stor grad på data og monitoring fra ulike dataleverandører eller eiere. Det er mange aktører, også i Norge, som hver dekker sine tematiske og/eller geografiske områder. I Norge har vi imidlertid ingen samlet oversikt over hva som finnes av norske data, hvor og hvordan de er lagret og tilgjengeliggjort. Fra et norsk perspektiv er det viktig å støtte utvikling av arktisk dataforvaltning, i første omgang gjennom å legge til rette for og bidra med informasjon om hvor det finnes norske data og hvordan disse dataene kan gjøres tilgjengelig.
Hovedmålet med prosjektet er å etablere oversikt over relevante observasjons-systemer, datasamlinger og dataforvaltningssystemer for Arktiske hav-områder og dermed øke nytteverdien av innsamlede data. En slik oversikt finnes ikke i dag og vil være et viktig redskap for forvaltning, forskning og næringsliv i disse områdene. Prosjektet skal utvikle et sett med spørreskjema og gjennomføre en nasjonal undersøkelse for å lage denne oversikten der sentrale aktører innen marin polarforskning og dataforvaltning bidrar. Når prosjektet er ferdig skal resultatene kunne brukes og videreføres av Miljødirektoratet og andre nasjonale forvaltningsinstitusjoner til å støtte opp om arbeidet i Arktisk Råd, og andre initiativ innen arktisk dataforvaltning.
Arbeidet utføres i fire arbeidspakker:
WP1. Videreutvikle en metode for repeterbar innsamling av informasjon om observasjons- og dataforvaltningssystemer. Prosjektet vil videreutvikle eksisterende spørreskjema som er etablert i INTAROS-prosjektet for å kunne samle og systematisere informasjon om marine observasjonssystemer, datasamlinger, og dataforvaltningssystemer på en effektiv og repeterbar måte.
WP2.Utvikle metodikk og verktøy for analyse av data fra disse spørreskjemaene. Prosjektet vil videre utvikle metodikk og verktøy til analyse av resultater fra spørreskjemaene for å kunne gi en oppdatert status for observasjonskapasiteten i Arktis. Verktøyene vil skreddersys for å trekke ut nøkkelinformasjon (indikatorer) fra besvarelsene slik at vi kan gi en vurdering av situasjonen for sentrale brukere.
WP3.Gjennomføre en nasjonal undersøkelse av observasjons- og dataforvaltningssystemer med fokus på havmiljø i Arktis.
WP4.Analysere resultater fra spørreundersøkelsen og evaluere nytteverdi av ulike typer marine data opp mot brukerbehov. Basert på undersøkelsen vil det genereres en oversikt over eksisterende observasjonssystemer, hvilke typer data som finnes fra Arktiske farvann, både historiske datasett og planlagte nye observasjoner, samt hvordan disse datasettene lagres i institusjonelle, nasjonale eller internasjonale data-infrastrukturer. En slik oversikt vil gi ny kunnskap om hvor gapene i observasjonskapasiteten ligger i forhold til behovene hos de ulike brukerne. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for en tiltaksplan for å bedre informasjonstilgangen og øke datainnsamlingen for viktig miljøparametere i de Arktiske hav-områdene.