Fridtjof Nansen lot polarskuta «Fram» fryse inn i pakkisen i Arktis for 127 år siden for å bevise hvordan havisen driver over Polhavet. I dag tjener mer enn 400 små håndmalte trebåter samme formål og driver gjennom Arktis på et isflak akkurat nå.

Hvem malte disse små trebåtene, og hvorfor er de der ute?

Båter fra Gjesdal Ungdomsskole: Foto: Asbjørn Hjørnevik

Denne våren har flere hundre skoleelever fra Gjesdal (Norge) og Seattle (USA) brukt mye tid på å sirlig dekorere trebåter. Båtene vil bli brukt i forsknings- og formidlingsprosjektet «Float Your Boat» ved Nansensenteret. Det deltok 7-8.-klasser fra Gjesdal Ungdomsskole og Bærland, Ålgård og Solås barneskoler. Båtene er 20 cm lange og skåret av granved. Elevene brukte bare miljøvennlige farger, siden trebåtene vil være utsatt for vær, vind og vann i lang tid, og vi ikke vil forurense havet.

I juli 2020 ble trebåtene lastet om bord på isbryteren KV Svalbard, og deres tur til Polhavet begynte. 3. august ble båtene sjøsatt på et isflak, sammen med to drivbøyer som registrerer GPS-koordinater, overflatetemperatur og lufttrykk. Og siden har båtene sittet fornøyd på isflaket og drevet gjennom Arktis (se kartfigur). Moderne teknologi gjør det mulig at skoleelever, forskere og alle interesserte kan følge deres posisjon og hastighet på nettet i flere måneder.

Hva er «Float Your Boat»?

I august i år fant Guðni Hrafn Pétursson Olsen én av båtene som ble satt ut fra USCGC Healy for noen år siden: Foto: Guðni Hrafn Pétursson Olsen

«Float Your Boat» er et prosjekt som har pågått i fem år under amerikansk ledelse. Det startet med at trebåter dekorert av skolebarn i Seattle ble satt ut i Arktis nord for Canada av forskere ombord på den amerikanske kystvaktens isbryteren USCGC Healy. Siden den første båten ble satt ut i 2015, har prosjektet vokst og fått med flere amerikanske skoler og tokt med trebåter. Man kan tro at båtene vil gå tapt for alltid, men de overlever faktisk! Båter fra 2015 ble funnet langs kysten av Island og Skottland flere år senere. Andre tok veien til den kanadiske kysten. Nettstedsmerkingen gjør det mulig for finnere å rapportere båtens posisjon, og dette har fungert bra de siste årene. Å følge sporet etter trebåtene ved hjelp av vitenskapelig utstyr bidrar til å forbedre det vi vet om havis som driver i Arktis. Hovedformålet med prosjektet har vært å involvere skolebarn og skape begeistring for arktisk forskning. «Float Your Boat» ble initiert av David Forcucci, koordinator for marin forskning for den amerikanske kystvakten, i samarbeid med Ignatius Rigor ved University of Washington. Rigor er koordinator for det internasjonale arktiske bøyeprogrammet ved University of Washington.

Bjørnar Hallaråker Røsvik og Matias Konrad Lunde i Arktis med båtene fra Gjesdal og Seattle: Foto: Espen Storheim, NERSCI år startet forskerne ved NERSC en norsk komponent i prosjektet «Float Your Boat». Basert på ekspertisen til prosjektstifterne Forcucci og Rigor, ønsker vårt NERSC-teamet å engasjere norske skolebarn i 7. og 8. klasse for å øke bevisstheten om polarforskning, havforskning og klimaendringer. De viktigste forskningsspørsmålene skolebarna blir stilt er: Hvordan driver isen rundt i Arktis, og hvordan har isdriften endret seg og hvorfor?

I sommer ble over 400 småbåter satt ut nord for Svalbard, like nord for 84°N, med kystvaktskipet KV Svalbard, som i fjor var det første norske fartøyet som nådde Nordpolen. Ved å plassere småbåtene ved siden av en vitenskapelig bøye som måler posisjons- og miljødata, kan barna overvåke hvordan båtene deres driver med havisen. Vi forventer at båtene og bøyene vil drive på isen i hvert fall de neste 9 månedene. Når de kommer ut mot iskanten i Framstredet og i åpent hav, vil bøyene og båtene skille lag og drive med havstrømmene. Så må vi tålmodig vente på at folk på Island, Svalbard, Skottland eller andre steder skal finne trebåtene våre på kysten for å lære om veien båtene gikk etter at isflaket de ble plassert på smeltet.

- «Ved å bringe skolebarn mer aktivt inn i vitenskapen håper vi at vi kan inspirere barn og tenåringer til å ta en marin karriere, det være seg innen forskning eller som sjøfolk generelt», sier prosjektleder Kjetil Lygre ved Nansensenteret.

Hvorfor er den arktiske havisen interessant?

Noen av de norske båtene på vannoverflaten med KV Svalbard i bakgrunn: Foto: Espen Storheim, NERSC

Det meste av Polhavet er dekket av havis, men med store sesongmessige og årlige variasjoner. Havisen er ikke et enormt stykke som flyter på toppen av havet, men det består av mindre isflak som bryter fra hverandre i sommermånedene og fryser sammen igjen om vinteren. Å navigere skip i ishavet er mer komplisert enn å navigere i åpent vann. Bare isbrytere kan trygt operere i det indre av isen, ved å bryte isen eller ved å navigere mellom isflakene.

Selv om den kan være veldig hard og tykk, beveger sjøisen seg hele tiden. Driv-hastigheten har økt de siste årene fordi isen blir tynnere, åpen og mer reaktiv mot de ytre kreftene fra vind og havstrømmer. Dette er en effekt av oppvarmingen i Arktis.

Hvor raskt og i hvilken retning havisen driver, er det skolebarna kan undersøke i «Float Your Boat» -prosjektet. Barna vil jobbe aktivt med innhentede data, under veiledning fra lærere og forskere ved Nansensenteret. På denne måten vil de lære mer om Arktis og hvordan havis observeres i Arktis. De vil lære om hvordan global oppvarming driver forandringer i Arktis og hvordan den påvirker Ishavet og mennesker som bor i Arktis. Dette blir mer og mer viktig, og skolebarn i dag vil være morgendagens beslutningstakere. Å få barn interessert og engasjert i arktisk forskning er hovedmålet med dette prosjektet.

Hvordan ble trebåtene satt ut?

Bjørnar Hallaråker Røsvik ledet «Float Your Boat» arbeidet ombord KV Svalbard. Merk distansene til Gjesdal og Nordpolen!: Foto: Nicholas Roden, UiBMasterstudent og vitenskapelig assistent ved NERSC Bjørnar Hallaråker Røsvik ledet «Float Your Boat» -aktivitetene ombord på KV Svalbard og likte å være med i prosjektet:

- «Eg synst «Float Your Boat» er eit utrulig kult prosjekt. Når eg først såg alle dei fine båtane ombord på KV Svalbard, fekk eg umiddelbart lyst å bli involvert i dette. Eg trur det er ein utruleg god måte å lære barn om Arktis og alt det som skjer der oppe i nord på. Som «flåteadmiral» for trebåtane, fekk eg i oppdrag å merka og sortera alle båtane. Eg blei også inspirert til å lage min egen trebåt, der eg rissa inn namnet til nevøen og niesene mine. Dette synst dei var veldig stas, og dei er spente på kor i verden båten endar opp.» 

Falsk isbjørn i isbjørnland!: Foto: Bjørnar Hallaråker Røsvik, NERSCForskerne bar båtene i kasser fra KV Svalbard ombord på havisen og bestemte seg for to forskjellige steder på et stort isflak. Fordi Arktis er isbjørnterritorium, var en isbjørnvakt utpostert for å advare og beskytte folkene på isen. Heldigvis forstyrret ingen ekte isbjørn forskerne, og de kunne sette ut trebåtene på kunstneriske måter, før de fortsatte forskningstoktet.

Bjørnar Hallaråker Røsvik om sine oppgaver i løpet av toktet:

- «Under utsett blei båtane delt i to grupper og satt ut på to ulike lokasjoner på eit stort isflak. Der brukte me båtane til å skriva «Seattle» og «Gjesdal» rundt eine isbøya og «USA» og «Norge» rundt den andre isbøya. Eg blei veldig fornøgd når eg fekk veta at begge isbøyene fungerte, og at det blei to vellykka utsett!»

Isbøyene har registrert og sendt posisjon, overflatetemperatur og lufttrykkdata til en satellitt. Plasseringen av iskulene og trebåtene som sitter rundt dem kan følges online, og dataene er også fritt tilgjengelig.

Hvor kan vi følge de drivende båtene?

Skjermdump fra 24.09.2020, posisjonen av bøyene siden utsettelsen. Å trykke på bildet fører deg direkte til det interaktive kartet på prosjektets nettside.En del av NERSCs "Float Your Boat" -prosjekt er en nettbasert undervisningsplattform på norsk som studenter, lærere og alle interesserte kan bruke til å følge båtene, studere dataene og lære om prosjektet. Nettstedet er fortsatt under konstruksjon, men en oversikt over forskningsdataene er allerede tilgjengelig, samt et interaktivt digitalt kart for å følge de to isbøyene. 

Hva vil skje i framtiden med «Float Your Boat»?

Isbøye UTAP-008, den hvite kulen i midten av bildet, omringet av båter fra Norge og USA: Foto: Bjørnar Hallaråker Røsvik, NERSCDen nettbaserte undervisningsplattformen vil være hjertet i prosjektet, med instruksjonsvideoer, fakta om arktisk klima, havis og klimaendringer, samt nær sanntids forskningsdata rapportert fra de to isbøyene ved siden av trebåtene. En webinar-serie for nettstedet vil bli produsert av NERSC-forskere. Webinarene vil bli utviklet sammen med lærere for å sikre at de er relatert til læringsmålene innen naturvitenskap, matematikk, samfunnsvitenskap. Forskere vil besøke skolene for å følge opp emnene i webinarene. Flere norske partnerskoler er velkomne til å bli med på nettopplæringsopplevelsen på «Float Your Boat»! For å lære mer om prosjektet, gjerne besøk prosjektets nettside. 

Vi produserte også en video om «Float Your Boat» som bidrag til årets digitale Forskningsdagene som startet onsdag 16. september. Ikke gå glipp av det! Se her: https://www.forskningsdagene.no/arrangementer/t-11362

FYB-videoen er også tilgjengelig på YouTube:

Tilleggsinformasjon:

Float Your Boat-prosjektleder i NERSC:

Kjetil Lygre

E-mail:  Kjetil.Lygre@nersc.no

Phone:  +47 984 91 792

https://www.nersc.no/staff/kjetil-lygre

Andre involverte NERSC-forskere:

Hanne Sagen

Lasse Pettersson

Espen Storheim

Helene R. Langehaug

Bjørnar Hallaråker Røsvik 

Float Your Boat Norsk prosjektnettsted under NERSC-ledelse: http://floatboat.nersc.no/

Float Your Boat prosjekt original nettside: www.floatboat.org

Float Your Boat Facebook side: https://www.facebook.com/explorethearctic/ 

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets KLIMAFORSK-program under prosjektnummer 314384 og Nansensenteret.

Toktet som muliggjorde utsettelse av trebåtene skjedde med støtte fra:

• CAATEX – Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment, finansiert av Norges forskningsråd under prosjektnummer 280531
• DAS – Digital Arctic Shipping, finansiert under Norges forskningsråd under prosjektnummer 309708
• INTAROS – Integrated Arctic Observation System. This project has received funding from the European Union Horizon 2020 research and innovation programme under grant agreement number 727890.
• Mannskapet ombord KV Svalbard