Denne oppgaven tar for seg norsk pressedekning av klimaendringer fra perioden oktober 2007 til og med april 2008 i fem aviser: Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende og Nordlys. Problemstillingen i opp- gaven er som følger: Hvilke stemmer og holdninger blir representert i den norske klimadekningen". Metodene som er brukt for å besvare denne problemstillingen er a) kvantitativ innholdsanalyse og b) kvalitative intervjuer. Datamaterialet er funnet ved hjelp av Atekst, og det totale antall artikler er 441. Det er foretatt intervjuer med åtte informanter, fire klimaforskere og fire journalister. Flere studier har vist at journalistenes krav til balanse har gitt en minoritet som klimaskeptikerne uproporsjonalt mye oppmerksomhet i klimadebatten. Denne minoriteten er bortimot ikke-eksisterende i mitt datamateriale. Resultatene viser at det er mindre uenighet i klimadekningen i Norge, 76% av stemmene er enige i FNs klima- panelets konklusjoner om at klimaendringene i all hovedsak er menneskeskapte. Det vil være relevant å se hvilke stemmer som er de mest representerte, for å se hvilken aktører som får lov til å delta i klimadebatten. Dessverre er det i aller stor grad autoriteter i samfunnet som politikere, klimaforskere og offentlige talspersoner (byråkrater), som er de mest synlige i klimadekningen. Stemmer fra grasrota og organisasjoner blir lite hørt. Norge er et land som til stadighet fremhever likhet mellom kjønnene, derfor er det spesielt interessant at kvinner er nærmest fraværende i klimadebatten. Pressen jobber etter medierammer for å gjøre sitt stoff lett gjenkjennelig blant leserne, og ved å fremheve enkelte personligheter fremfor andre. Mediene kan skape forvirring blant leserne ved å slippe til, selv i liten grad, en minoritet som klimaendringer. Medienes konfliktfokus av forskerne, kan være med på å forsinke politiske handlingstiltak: Vi vet lite, altså venter vi". Den norske klimadekningen har stor overvekt av domestisering, 66 % av artiklene i dette materialet er preget av en nasjonal vinkel, med Norge som hovedfokus.
This thesis will discuss the Norwegian coverage of climate change from October 2007 to april 2008 in five Norwegian newspaper: Aftenposten. VG, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende and Nordlys. The approach to the problem will be Which attitudes and voices are represented in the Norwegian coverage of climate change". The methods used are a) quantitative content analysis of 441 newspaper articles and b) qualitative interviews with four climate scientists, and four journalists. Several studies have shown that the journalistic norm of balance, has given a minority such as climate skeptics, an unproportional amount of attention in the coverage of climate change. This minority is nearly non-existent in my analysis. The results shows that there is less disagreement in the Norwegian press coverage of climate change, 76% agrees with the consensus of the IPCC about anthropogenic climate change. It is also relevant to examine which voices that are represented in the press, who claims that everybody can be a part of this heated debate. Unfortunately this is not the case, because mainly voices from authorities in the society, like politicians, climate scientist and public spokespersons, are more visible in the climate coverage. Voices from the grass roots and organizations, are to a lesser extent heard. Norway is a country that emphasizes equality between the sexes, so in this analysis it is interesting that women are more or less absent in the climate coverage. The press works with certain media frames to make their stories easier to recognize for the readers, emphasizing certain personalities rather than others. The media can create uncertainty amongst their readers and audience by given space to, although a small one, to skeptics of climate change. By focusing on conflicts between the climate scientists, media could help to delay political responsibility and action on mitigation: We don´t know enough, therefor we have to wait". The Norwegian press coverage of climate change has a overload of domestication, 66% of the articles have a national focus.